Et årgangsepletre
Noen prosjekter er ferdig på 1-2-3, andre trenger tid til modning. Dette epletreet startet jeg på i 1997 - da jeg var medlem av Nordstrand og Bekkelaget Quiltelag - og det var ganske moderne å "sy på papir". Eplene er sydd på vliselinunderlag, som ble kjøpt hos Inger Anne Berge - som hadde quiltebutikk på Malmøya utenfor Oslo. Feltene i treet er også sydd på vliselin. Jeg har tegnet et kvadrat med delelinjer (diagonalen og normalt på halve diagonalen) i Electric Quilt, og så har jeg strøket vliselin og puttet i blekkskriveren i heimen.
Det som gjorde at treet ikke ble ferdig på 1-2-3 var valg av bord og lukkekant. Jeg startet friskt med en plan med en bred brun bord rundt treet, med et eple i hvert hjørne. Men, nå er kvadratene i himmelen sydd slik at sidekantene er diagonalt på trådretningen i stoffet (humm, det ble nå bare slik), så ethvert forsøk på å sy på en bord endte i en romlig struktur av quilten - nærmest som en ballong (ja, nesten så ille). Dette gav jeg etterhvert opp og sprettekniven ble min gode venn. I 2007 bestemte jeg meg for at nå etter 10 år kunne treet sees på som en prøvelapp for frihånds maskinquilting, og satte igang med meandering på himmelen, skjellaktig bladmønster på treet, dekorering av eplene og mye frem-og-tilbake på stammen. Det ble litt stivt, men det ble mye bedre enn jeg fryktet. Da kom det til slutt på en enkel lukkekant - etter at jeg hadde endelig bestemt meg for at en flat quilt er å foretrekke.
Så, denne UFOen ble skutt ned etter 10 år, og har nå hedersplass i stua mi. Jeg blir litt melankolsk av å se på den fordi den rommer så mange minner og lærdommer; et mislykket prosjekt som til slutt ble ferdig, lærdom om trådretning, det at jeg torde å kjøre full rulle med maskinquilting, og det at ting tar tid for å modnes. Humm, hvilken UFO kommer til å være den neste som er moden?
Kommentarer